Bokmålsordboka
beinlim, benlim
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et beinlim | beinlimet | beinlim | beinlimabeinlimene |
| et benlim | benlimet | benlim | benlimabenlimene |
Betydning og bruk
lim som blir framstilt ved koking av bein (1, 1)